Vår kompetanse - din trygghet

Allemannsretten

Advokat Erling Høyte

I Norge har allmenheten fra gammelt av kunnet utøve en viss bruk over andres eiendom. 

Retten til slik bruk blir gjerne betegnet som allemannsretten.

Nærmere bestemt kan allemannsretten sies å være en samlebetegnelse på den rett alle og enhver har til å være og oppholde seg i naturen uavhengig av hvem som eier grunnen det ferdes på. 

Utmark og innmark

– Finnes det formelle regler om allemannsretten? 

– Reglene om allemannsretten var lenge akseptert uten noen formell rettslig regulering, men en viktig kodifisering av reglene fikk vi i friluftsloven av 1957. Friluftsloven har en formålsparagraf hvor det fremgår at lovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel og opphold i naturen.  Dette fordi slik mulighet til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet skal bevares og fremmes. 

– Hva er det mest sentrale innholdet i allemannsretten?

– Det viktigste er nok utvilsomt retten til å kunne ferdes over andres eiendom. Foruten å i seg selv være svært viktig, er ferdselsretten en selvsagt forutsetning for utøvelse av andre elementer i allemannsretten.

Ferdselsretten beror på hva slags eiendom det er aktuelt å ferdes på. Hager og området rundt privat bebodde boliger har naturlig nok krav på større vern enn fjerntliggende fjellstrøk. Lovgivningen skiller mellom det som kaller innmark og utmark. 

Med innmark menes typisk hustomt, dyrket mark og lignende områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til ulempe eller sjenanse for grunneier. 

Utmark derimot, er som hovedregel all annen udyrket mark.

I utmark kan enhver ferdes fritt til fots og på ski når forholdene tillater det og under forutsetning av at det skjer på en hensynsfull måte. Det samme gjelder som utgangspunkt også for annen ikke motorisert ferdsel, typisk med sykkel og hest.

I innmark er retten mer snever. Det er bare i vintertiden når innmarken er dekket av snø og frost at personer kan ferdes til fots eller på ski. I sommertiden har allmenheten ikke noen ferdselsrett i innmarken.

Telt er greit, men ikke i ukevis

– Hvilke andre rettigheter enn ferdselsrett har allmenheten?

Retten til å slå opp telt og til annet opphold er en del allemannsretten. Slik rett har personer kun i utmark, og telt må som hovedregel ikke settes opp nærmere enn 150 meter fra bebodd hytte eller hus. Uten samtykke fra grunneier er det dessuten som utgangspunkt ikke lov å telte i mer enn to døgn på samme sted.

Allmennheten har også rett til å plukke og ta med seg ville bær og sopp i utmarken, såfremt dette skjer på en hensynsfull måte. 

Et unntak gjelder for multer i landets tre nordligste fylker. Her kan grunneier nedlegge forbud mot å plukke og medta multer, men multer kan uansett plukkes og spises på stedet.

Det er viktig at allmennheten er klar over at rett til jakt, fangst og fiske som det klare utgangspunkter tilkomme grunneier alene. Det må derfor vises betydelig varsomhet med å utøve slike aktiviteter uten å ha forhørt seg med grunneier eller satt seg inn i lokale regler.

Kan pådra seg erstatningsansvar

– Er det noe allmennheten må være særlig klar over ved utøvelse av sine rettigheter etter allemannsretten? 

Allmennheten må fare varsomt frem og opptre i samsvar med sunn fornuft.

I motsatt fall kan en person bli bortvist og også risikere å pådra seg et erstatningsansvar. Dersom belastningen på et område blir for stor gir dessuten friluftsloven hjemmel for å gi særlige adferdsregler som nærmere regulerer allmennhetens rett til bruk av de aktuelle områdene.

00000

Pensjonist-nytt 2/2020