Vår kompetanse - din trygghet

Ny arvelov vedtatt

Ny lov om arv og dødsboskifter er vedtatt i mai 2019

Tekst: Marit Falkanger

Minstearven ble endret til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp

Siden artikkelen min ble trykt i forrige nummer av Pensjonist-nytt (nr. 1, april 2019), har det skjedd noen endringer i den lovteksten som ble fremlagt for Stortinget og som nå er blitt endelig vedtatt. Den nye arveloven er tilpasset dagens familiemønster og oppfatninger av hva som er en rettferdig fordeling av arv. I hovedsak videreføres likevel gjeldende arveregler. Selv om lovsaken nå er ferdig behandlet og endelig vedtatt, så er ikrafttredelsestidspunktet ennå ikke endelig besluttet. Det antydes ikrafttredelse i løpet av 2020.

Den største endringen fra tidligere antagelser er at det nå er endelig bestemt at minstearven skal endres fra en million kroner til cirka en og en halv million kroner, det vil si 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp (G) reguleres hvert år. Det barna har krav på i minstearv vil nå øke i takt med prisstigningen. Det at beløpet nå knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden, gjør at man unngår at summen blir stående stille i årevis, slik tilfellet har vært med nåværende ordning.

Det vil i hovedsak være dødstidspunktet som avgjør om det er ny eller gammel lov som blir bestemmende for fordeling av arven.

Konsekvenser for testamentet ditt

Egne overgangsregler for pliktdelsarven vil innebære at den nye minstearven på 15 G først vil få virkning ett år etter at loven har trådt i kraft for testamenter som ble opprettet før den nye arvelovens ikrafttredelse.

Dersom du allerede har opprettet et testament og der begrenset dine barns arverett til pliktdelsarven oppad begrenset til minstearv på en million til hvert barn, er du kanskje bekymret for hva som vil skje når ny minstearv settes til 15 G (i dag cirka 1,5 millioner). Du lurer kanskje på om det gamle testamentet ditt vil bli kjent ugyldig?

Testamentet vil ikke bli ugyldig i sin helhet. Et grunnleggende prinsipp i arveloven er at testamenter skal tolkes i tråd med testators ønsker. Et testament der livsarvingenes arverett er begrenset til minstearv på en million vil trolig måtte tolkes slik at testators ønske opprettholdes ved å sette minstearven lik det til enhver tid tillatte minstebeløp. Dermed vil bestemmelsen i testamentet kunne stå seg som gyldig, men minstearvbeløpet vil bli regulert til

15 G (1,5 millioner). Du trenger med andre ord ikke å endre ditt testament kun som følge av endringen i pliktdelsarvens sumbegrensninger.

De nye bestemmelsene vil åpne opp for at testator i større grad kan bestemme fordelingen av arven mellom livsarvingene sine. I dag kan testator ikke bestemme i testament at barna skal få arve enkelte formuesgoder, som for eksempel hus eller hytte. Den nye arveloven åpner for dette. For mange vil denne endringen oppleves som en svært positiv endring.

Mitt råd er at du leser igjennom ditt gamle testament og finner ut om du vil gjøre endringer som skreddersys og tilpasses den fordeling du ønsker for dine barns arv etter deg i tråd med den nye arveloven.

 

(Publ: Pensjonist-nytt, Årg. 39, nr. 2, september 2019, side 46-47)