Fremtidsfullmakt

FREMTIDSFULLMAKT

‒ en nyvinning med vergemålsreformen

1. juli 2013 trådte «vergemålsreformen» i kraft, og ansvaret for verger og vergetrengende ble overført fra de mange overformynderier rundt om i landet til de 19 fylkesmannskontorene vi har.
Som mangeårig verge for unge og eldre hjelpetrengende i både personlige og økonomiske anliggender, har reformen etter undertegnedes oppfatning ført til en større avstand mellom beslutningstaker (nå fylkesmannen), den hjelpetrengende og vergen. Fylkesmannen har, naturlig nok, ikke kjennskap til hver enkelt sak, og saksbehandlingstiden på henvendelser til fylkesmannens vergemålsavdeling ligger på 3‒4 måneder. Erfaringen så langt er at det har blitt enda vanskeligere enn tidligere å få medhold i søknader om salg av fast eiendom til nærstående, arveforskudd til den hjelpetrengendes familie m.v. Familier blir dermed hjelpeløse vitner til at den hjelpetrengendes formue belastes med 80 % av alle inntekter, inkl. kapitalinntekter (renter) for opphold i institusjon, mens barn / barnebarn sliter økonomisk.
Vergemålsloven har innført en ordning som heter «fremtidsfullmakt» som i stor grad flytter ansvaret for ‒ og myndigheten over ‒ den hjelpetrengende bort fra fylkesmannen og over til den eller de som den enkelte har utpekt før hjelpebehovet meldte seg. Alle myndige personer (over 18 år og som har evne til å forstå hva en fullmakt innebærer) kan nå opprette en fullmakt til en eller flere bestemte personer som gir vedkommende rett til å representere fullmaktsgiver (den som gir fullmakten) dersom vedkommende ikke lenger anses å være i stand til å ivareta sine interesser på de områder som omfattes av fullmakten. Fullmakten kan omfatte adgang til å selge eller leie ut fast eiendom, gi gaver til familie og venner, forskudd på arv m.v.
Mest praktisk er kanskje at ektepar utarbeider en gjensidig fremtidsfullmakt til hverandre, slik at den ene ektefellen ivaretar begges interesser dersom den enes helse blir vesentlig svekket. Dette høres kanskje ut som den tradisjonelle ordningen hvor fylkesmannen (tidligere overformynderiet) utpeker ektefellen som verge, men med en fremtidsfullmakt er det ingen rapporterings- eller regnskapsplikt overfor fylkesmannen. De av dere som har vært ‒ eller er ‒ verger, vet at den rapporteringsplikten er relativt omfattende.
Et annet praktisk eksempel kan være at foreldre utpeker ett, to eller flere barn i fellesskap i en slik fremtidsfullmakt. Mandatet til den eller de som der utpekes, kan være ubegrenset eller begrenset til kun å omfatte enkelte områder. Det må f.eks. fremgå eksplisitt dersom de(n) som utpekes i fullmakten også skal ha myndighet til å selge fast eiendom, herunder ved angivelse av gnr/bnr på eiendommen (alternativt andelsnummer i borettslag).
En fremtidsfullmakt trer i kraft når den som har gitt fullmakten på grunn av sinnslidelse, som demens eller annen alvorlig svekket helsetilstand, ikke lenger er i stand til å ivareta interessene sine på de områder fullmakten gjelder. Som utgangspunkt avgjør den som er utpekt i fullmakten når fullmakten trer i kraft. Dersom fullmektigen ønsker det, kan vedkommende be om en bekreftelse fra fylkesmannen som nok vil lette det praktiske arbeidet som fullmektig overfor banker etc.
En fremtidsfullmakt må være skriftlig og være bevitnet av to myndige personer som også er til stede når fullmaktsgiver undertegner. Eksempel på fremtidsfullmakt kan finnes under «Bestemme selv» på www.vergemal.no.