Vår kompetanse - din trygghet

EKTEFELLERS ARVERETT

Ektefellers arverett

Tekst: Gro Arnesen Fremstad

Arveloven
Avdødes ektefelle hører selvsagt inn under de personer som er arveberettiget etter avdøde, og lovgivningen innenfor arveretten har som formål at arven skal gå til dem som sto arvelater nærmest. Etter arvelovens § 6 går en fjerdedel av arven til gjenlevende ektefelle dersom det også finnes livsarvinger (direkte etterkommere) etter avdøde. Er avdødes arvinger hans eller hennes foreldre, eller etterkommere av disse, vil gjenlevende ektefelle arve halvparten av boets verdier. Dersom avdødes arvinger er hans eller hennes besteforeldre, vil gjenlevende ektefelle arve alt.
Ved separasjon eller skilsmisse faller arveretten for ektefellen bort, og arvelater kan dessuten innskrenke den ved testament. For at den annen ektefelle skal kunne ta sine egne forholdsregler, krever loven med et par unntak at ektefellen må ha kjent til testamentsbestemmelsen før testators død for at den skal være gyldig, jevnfør arvelovens § 7. Ektefellens minstearv som beskrevet i neste avsnitt, kan ikke innskrenkes ved testament.

Minstearv
Gjenlevende ektefelles arverett ble styrket ved en lovendring i 1990 ved at det da ble innført en ordning med minstearv for ektefellen. Der avdøde etterlater seg livsarvinger, har ektefellen rett til minstearv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, og denne retten går foran livsarvingenes pliktdelsrett. Etter gjeldende grunnbeløp pr. 1. mai 2016 på kr 92.576, blir minstearven på kr 370 304. Dersom avdødes arvinger er i annen arvegangsklasse (foreldre eller etterkommere av disse), er minstearven 6 ganger grunnbeløpet. Er det fjernere arvinger vil ektefellen arve alt. Retten til denne minstearven kan ikke fratas ektefellen gjennom testamentariske disposisjoner, jevnfør arvelovens § 7.

Ekteskapsloven
Dette er imidlertid ikke det hele og fulle bildet av hvordan norske lovregler behandler en ektefelle ved dødsfallet. For å få full oversikt må det trekkes inn lovregler utover arvelovens, herunder regler i ekteskapsloven. I et arveoppgjør etter at en av ektefellene har falt fra må det foretas et skifte etter ekteskapslovens regler. Dersom ektefellene har hatt felleseie, har gjenlevende ektefelle krav på halvparten av dette, med mindre det finnes midler etter ekteskapsloven som skal skjevdeles. Skjevdeling er betegnelsen på en rett som ektefellen kan ha til å holde visse verdier utenfor deling ved skilsmisse. I tillegg arver gjenlevende ektefelle henholdsvis en fjerdedel eller halvparten av avdødes del av felleseiet, slik som omtalt ovenfor. I praksis mottar også gjenlevende verdier som pensjoner og livsforsikringer etter avdøde, og dette er normalt arveoppgjøret uvedkommende.

Uskifte
Reglene om gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskifte hører også med for å få et fullstendig bilde av gjenlevende ektefelles rettigheter etter ektefellens død. Retten til å sitte i uskifte vil variere etter hvilke arvinger avdøde etterlater seg og hva slags formuesordning ektefellene hadde under ekteskapet. 
For at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskifte med avdødes særeie, må det avtales i ektepakt eller at ektefellene skal ha særeie i live og felleseie ved død. Avdødes arvinger kan også samtykke til at gjenlevende skal få sitte i uskifte. Dersom ektefellene har særkullsbarn, kan ikke gjenlevende ektefelle sitte i uskifte overfor særkullsbarna med mindre disse samtykker. Særkullsbarn er barn til den ene parten i et ekteskap. Et slikt samtykke kan enten gis på forhånd gjennom en skriftlig avtale eller ved arvefallet. Dersom ektefellene også har felles barn, vil gjenlevende ektefelle fortsatt kunne sitt i uskifte overfor disse, selv om han eller hun må skifte med avdødes særkullsbarn.
Hvis avdøde hadde testamentsarvinger, kan gjenlevende ikke sitte i uskifte overfor disse. Det er også viktig å merke seg at det å sitte i uskifte legger begrensninger på disposisjonsretten gjenlevende vil ha over sine midler, jevnfør arvelovens § 19.

Testament
Utover det som er beskrevet ovenfor om arv etter lovens regler, kan ektefeller sikre hverandre ytterligere økonomisk gjennom å opprette testament og eventuelt ektepakt.